Det mener Romsdals Budstikke etter en artikkel om norsk arkitektur i avisa Dag og Tid.
Under tittelen «Molde: Kystby som gløymde sjøsida», skriver journalist og arkitekturskribent Ronny Spaans dette:
«Molde er med den gjennomtenkte bykjernen sin Noregs vakraste atterreisingsby»
Begge byene får terningkast fire fra journalisten som har besøkt et 40-talls norske byer.
– Ă…lesund er en av de vakreste byene i landet, om ikke den vakreste, sier Spaans. Arkitekturen i byen er fenomenal og det er synd at Ă…lesund ikke har verdensarvstatus slik som Røros.
Molde har tatt vare pĂĄ byen sin
– Molde er en av de mest helhetlige og harmoniske byene i Norge. Etter at byen mĂĄtte gjenreises etter krigen fikk Molde muligheten til ĂĄ skape en gjennomtenkt og strukturert by. Molde tatt vare pĂĄ strukturen til byplanlegger Sverre Pedersen, og respektert den. Det har gitt Molde har et sjeldent vakkert og enhetlig bysentrum. Det enkle, særegne uttrykket er stort sett urørt. Det er ikke selvsagt for en norsk by i dag.
Selv om Spaans ser det vakre i det enhetlige og enkle, trekker moldenserne fram noe annet enn bysentrum. Ingen av de ha snakker med løfter fram selve byen, det er omgivelsene som blir lovpriset, blant annet de 222 toppen i panoramet.
– Det er det vanlige svaret fra nordmenn. Vi trekker ikke fram urbane miljø, men natur, nĂĄr spørsmĂĄlet om vakre byer kommer pĂĄ tapetet.
Ă…lesund – den vakreste i landet
– Ikke i noen annen norsk by er kontrastene større enn i Ă…lesund. Det er den vakreste byen i landet, men ogsĂĄ den tristeste byen ĂĄ komme til. Om det fantes en norsk byarkitektur med potensial til ĂĄ fĂĄ terningkast 6, var det jugendbyen, men jeg ble skuffet da jeg kom dit. PĂĄ den ene siden har du Moa som har tømt sentrum for aktivitet, pĂĄ den andre siden har arkitekter, utbyggere og kommunefolk gjort stygge grep.
Det har gjort slik at helheten vi finner i Molde, er borte. Da tenker jeg først og fremst på rådhuset. Ålesund er flottest i landet om en ser på enkeltbygg, praktfulle nydelige bygg med fantastiske ornament. Men det faktum at att av fire Jugendbygg har gått tapt siden krigen, og at det modernistiske, høyreiste rådhuset plasserer resten av byen i skyggen, gjør at byen har mistet kvalitet som Molde, med sitt dårligere utgangspunkt, har bevart.
I serien om norsk arkitektur tar Spaans for seg helheten i hver enkelt by, byplanlegging i nĂĄtid og i fortid.
– NĂĄr det gjelder helhet, byplanlegging og menneskelig aktivitet har Ă…lesund kommet bakpĂĄ. Ă…lesund er et av de tristeste eksemplene pĂĄ en by der utviklingen har gĂĄtt i feil retning.
HĂĄper pĂĄ et mer aktivt sentrum
Spaans er kjent med utbyggingsplanene i Ă…lesund sentrum og hĂĄper nĂĄ pĂĄ en endring i byen.
– Jeg besøkte Ă…lesund i 2011. NĂĄ skal byreportasjene mine oppdateres og samles i bokform. Derfor vil jeg besøke Ă…lesund pĂĄ nytt og se resultatet av byggevirksomheten langs sjøsiden. Men jeg frykter det verste. Bypatrioter forteller meg at Skansekaia har blitt en brutal vegg mellom jugenbyen og havet.
Den beste formen for bevaring er gjennom bruk. Den viktigste aktiviteten i et bysentrum den menneskelige. En skulle etablert urbane institusjoner som eksempelvis høyskole i bykjernen.
Spaans er litteraturviter om mener alle kan uttrykkes seg om arkitektur.
– Fasadene i en by er folkets eiendom, ikke arkitektenes. Arkitekter kommer og gĂĄr mens de som bor der skal leve mellom fasadene, avslutter forfatteren.
