#Heltlokal Karoline Isaksen

Karoline Isaksen fra Ålesund er en velkjent person i byens kulturmiljø. Nylig mottok hun også Ålesund bys kunstnerpris for denne innsatsen. Her forteller hun om hvordan veien ble til og hva som formet henne til å drive med dette.

Byjente oppvokst i et teatermiljø

Annonse

Karoline er vokst opp i Einarvikgata og Fjellgata sammen med sin mor som var med i teaterforeningen og som også drev med dukketeater.

-Den første opptreden hadde jeg når jeg var fire år, i Borgundgavlen. Der var jo den tida vikingespill i regi av teatret som mamma var i, sammen med Petter Drabløs og flere. Jeg gikk også på ballett i mange år og det var vel også dans jeg drev aller mest med i barndommen også ble det jo bare mer og mer teater.

Av: Christel R. Håvoll

Ingen tvil om Karoline er vokst opp i et kreativt miljø altså. Et lite paradoks er imidlertid at denne jenta som etter hvert skulle stå såpass mye på scenen, betegner seg selv som et sjenert barn.

-Det var vel mange som ble overrasket da de etter hvert fant ut at det var skuespiller denne sjenerte jenta skulle bli.

Så du føler at du er mer sjenert privat da, enn på scenen kanskje?

– Ja det blir noe helt annet å være seg selv enn å gå inn i en annen karakter og skulle fortelle en historie, selv om jeg jo har blitt mye tryggere også på dette med årene.

Ellers var hun som barn utrolig aktiv med flere kreative disipliner og i flere foreninger knyttet til dette.

– På det meste var jeg på øvinger opptil seks ettermiddager i uken. Både med ballett, piano, Jugendteateret og som drillpike. Jeg ville det jo selv og stortrivdes, så jeg syklet og tok buss frem og tilbake mellom det hele.

Noen klar bevissthet om at det var dette jeg jeg skulle drive med hadde jeg egentlig ikke før jeg var omtrent i sekstenårsalderen, det var da først jeg begynte å fabulere om at det også kunne bli en levevei.

Høydepunkter i livet

Biologi var yndlingsfaget på skolen så skulle det i det hele tatt blitt noe annet for Karoline måtte det i så fall blitt det.

I barneforestillingen «Bzzz! Et insektliv», fikk hun også brukt noe av denne interessen. Den har hun skrevet og produsert selv og dette var et faglig høydepunkt for Karoline, som stortrivdes med å få formidlet dette til forventningsfulle tre-fireåringer, som var målgruppen for stykket.

-Jeg og veldig glad i faget biologi og er opptatt av økologi. Livets kretsløp og alt dette er ting som fasinerer meg. Så hadde jeg ikke blitt skuespiller så hadde jeg kanskje blitt biolog filosoferer Karoline.

Ellers er familien viktig for henne og det å få de to barna sine på 14 og snart 19 år betegner hun som en av livets store høydepunkter. Sin kjære Thor-Ivar som er ektemann og far til barna er jo som mange kjenner til også en profilert person innen teatermiljøet.

-Jeg møtte Thor Ivar i 1998 da vi begge jobbet ved Sogn og Fjordane Teater. Vi startet vår egen teatergruppe som vi kalte Teater ViTo, og den første forestillingen vi produserte var basert på Hartvig Kirans viser «Ola og Mariann». Vi hadde premiere i Oslo, og spilte den nå senest på Lepsøy for en måned siden. Og nå kom jeg på at vi faktisk har 20 årsjubileum i år!

Tanker om egen suksess

Karoline tror at mye av grunnen til hun har lykkes er at hun har vært veldig utholdende og at hun har jobba veldig hardt med det aller meste. Dessuten har hun hatt skikkelig tro på prosjektene hun har vært involvert i.

-for eksempel har det å vært freelancer vært beinhard jobbing til tider og også tøft økonomisk.

Videre har ungene har vært med på mye av det vi har gjort for å få det hele til å gå opp. De har vært med oss på flere turnèer, både på hurtigruten, bokbåten, en gang når vi dro ut med Ola og Mariann og på flere sesonger når vi hadde forestillinger i Dyreparken i Kristiansand.

Nylig var Karoline også skuespiller i TV-serien Heimebane, noe folk flest er veldig opptatt av og som var hennes første rolle i det mediet.

-Det var jo en spennende erfaring, ikke minst det å se hvor mye arbeid som legges ned i en slik produksjon. Jeg merket jo at jeg fikk mye oppmerksomhet i forbindelse med det også, men for meg privat er ikke det så viktig i grunn.

Men om sjansen skulle by seg ser hun likevel for seg at det er noe hun kunne gjentatt også senere.

Dagsaktuelle prioriteringer

Karoline som er kunstnerisk leder i Fargespill Ålesund er for tiden mye opptatt av dette. Det er et multikulturelt prosjekt for flyktninger i regi av Ålesund kommune, i samarbeid med fellesverket Røde Kors.

-Vi har nå fått klarsignal til å fortsette Fargespill og til å rekruttere nye utøvere utover de faste som allerede er med i gruppen. Musikk er dessuten blitt like viktig for meg som teater og her får vi jo kombinere disse disiplinene. Vi er en kunstnerisk stab på fire stykker som har ansvar for henholdsvis sang, dans, musikk og teater.

Musikkutøvelse er forresten ikke noe nytt for Karoline som både er sanger og spiller litt piano.

-Fargespill byr på spennende møter med ulike nasjonaliteter og mennesker. Målet vår er jo å hente ut det beste fra deltagerne og deres kulturbakgrunn. Ofte er det helt annen type musikk som også kan være utfordrende, eksempelvis kompliserte rytmer fra en Afghansk folkedans som skal øves inn av våre ansatte musikere.

Ellers er det vel kjent for de fleste at Karoline nettopp mottok Ålesund bys kunstnerpris for 2018, og det enstemmig vedtatt av alle i kultur -og oppvekstutvalget. Har hun tenkt noe på hva hun vil gjøre med pengene? Og hva med fremtiden, har hun noen tanker om den?

-Ja jeg ønsker jo å satse litt mer på sang fremover så en trådløs mikrofon er noe jeg tenker å skaffe til veie nå med det første. Ellers så håper jeg på å få fortsette å være enda mer kreativ, og å skape magiske øyeblikk for store og små, avslutter den sympatiske prisvinneren.